CobraStarship

Jeg er på det vakre sørland, nermere bestemt i Farsund. I går hadde Frelsesarmeen, Farsund korps arrangert MC-mønstring. Det var vakkert liv på torget i Farsund med 97 sykler og masse mennesker, live-band på scena, kaffe og vaffel-salg, og ikke minst SOL! Herlig! Etter alt på torget og fellesturen var over var det grilling og gudstjeneste på Frelsesarmeen. I dag var jeg så heldig å få synge solo på Gudstjenesten, nervøs var jeg, men har kun fått gode tilbakemeldinger. 

For å si litt om ståa i livet; Jeg er fortsatt i Folldal i rusbehandling, nå har jeg vært rusfri sia månedskiftet februar/mars engang. Rus-suget er der alltid, noen dager verre enn andre, men foreløpig takler jeg det greit. Problemet er at 10 august (på min 20 års-dag) går plassen min i behandlinga ut, jeg må flytte. Så jeg er på leilighets-jakt rundt Oslo-område (Jessheim, Lillestrøm osv) Da kan det bli spennende å se hvordan det går, for helt ærlig så vil jeg jo ikke slutte å ruse meg. Jeg ber, hver dag om lysten til å slutte, men foreløpig har jeg ikke fått det. Men jeg fortsetter å be. Jeg blir naturligvis borte igjen ei stund, i morra tidlig skal jeg tilbake til Folldal. Men når jeg flytter, godtfolk, dere blir ikke kvitt meg! 

 

Til neste gang, stay safe, be happy, be blessed!

Jeg ser ned på ei jente.. Hun ligger på gulvet.. Pulsårene hennes er kuttet.. Blodet renner.. Jeg ser henne bare ligge der.. En tåre renner fra øye hennes.. Nedover kinnet.. Mot munnen.. Den smilende munnen.. Hun ser lykkelig ut.. Fredfull.. Hun puster fortsatt.. Svakt.. Svakere.. Hun smiler mer.. Hun ser opp på meg.. Hun ser meg inn i øynene og hvisker.. "Takk".. Så puster hun ikke mere..
Og hun ser mere fredfull ut enn noen gang..

Jenta er meg. Det er også meg som ser ned på jenta. Det var en drøm. Denne gangen..

Ja, da har jeg kommet meg tilbake til Folldal, helga mi består av å sitte mitters alene på ei lita hytte på campingplassen. Så får vi se over helga om jeg får kommet meg hjem snart. Har i det minste fått bestilt meg internett i et døgn nå som jeg faktisk fikk GRATIS!!! fordi Roar er så snill. Abstinent er jeg såklart, lyst å ruse meg, drømmer at jeg ruser meg og våkner med hjertebank og får et rus-sug fra helvette.. I helga er det hundekjøreløp her som faktisk starter og slutter på campen så jeg er iallefall omringet av fantastiske hunder som jeg hilser på til statighet. Er ærlig talt de som holder meg i live denne helga. Så som sagt, jeg har internett et døgn bare så blir ikke så mye blogging etter det.. Jeg er veldig lite på nett når jeg er hjemme, skal prøve å bli mer tilgjengelig etterhvert. Nå skal jeg en tur på do så skal jeg rydde litt i hytta så skal jeg spise potetgull, drikke brus og se tv. Det blir min lørdagskveld..

Hva gjør du i helga? :)


Ja, btw, internettet her er litt treeeeigt.. Så er ikke alt på sida som kommer opp så jeg får ikke utheva noe skrift eller noe..

Om det ikke er ditt navn på papiret så er det uansett ditt navn i mitt hjerte. Mitt hjerte som du har flydd inn i som en storm. En storm full av kjærlighet og glede, nydelige ord og enormt fantastiske samtaler. Du er stormen som holder mitt hjerte bankende. Du gir meg en styrke jeg aldri har følt før, mot som får meg til å tro på at det fins håp. Jeg kommer aldri til å finne ord eller handlinger som er sterke nok til å takke deg for alt du, bevisst eller ubevisst gjør for meg. Du hjelper meg å komme igjennom de vanskeligste dager og du får meg til å se at neste dag kanskje blir bedre. Du er et fantastisk menneske. Hjertet ditt er enormt, en omsorg som du viser for meg er sjelden. Vennskapet vårt er en gave. Du er en gave. 

Jeg er ubeskrivelig glad i deg kjære venn. Sammen skal vi til himmelen.

I dag bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg skal finne en måte å mestre livet på, og jeg forventer ikke at det skal bli perfekt, men bedre enn det er nå skal det bli. Jeg har brukt mange år på å skylde på andre for mine feil, men nå er det nok. Mine feil er nettop det, mine feil. Og jeg får ikke lært noe av de feilene jeg gjør hvis jeg legger skylda på andre. Jeg er fortsatt hos Stine, kom meg ikke avgårde til Folldal i dag heller. Så nå ligger jeg på sofaen sammen med Esti mens Stine er hos Eli og vasker klær. I morgen tidlig skal jeg på møte med ei fra DPS (tror jeg) så får vi se om det blir innleggelse eller togbilett tilbake til Folldal. Har egentlig ikke så mye mer å si om det enda, men jeg skal holde dere oppdatert så godt som mulig.

Har også tatt en skikkelig ryddesjau i bloggen, har jo vært påvirket av litt av hvert både når det gjelder rus og psykiske saker og ting når jeg har blogget så den var litt rotete. Så får satse på at jeg klarer å holde mer orden nå. Obs: Kan komme noe dobbelt av sangtekster som allerede fins i bloggen. 

Skal avslutte for denne gang, men til slutt vil jeg bare si takk til dere som leser bloggen min, gi meg beskjed hvis det er noe dere vil jeg skal blogge om. Ha en fin kveld alle sammen.

Det er så mye jeg vil si til deg. Når jeg sitter her i sofaen din og hører på musikk så hører jeg så mange ord jeg må si til deg. 

Takk er et av ordene. Det har vært en glede å få kontakt med deg og få møte deg igjen. Jeg har savnet deg utrolig mye. Vi har hatt mye oppturer, men vi har også hatt noen nedturer. Og derfor må jeg si unnskyld. Du har jo sagt det selv at jeg "tar av" innimellom.. Og det har jeg absolutt gjort nå. Men det ordner seg, og det er det som er så bra med et vennskap. Jeg skal komme meg litt mer ned på jorda igjen, få livet mitt litt i orden så skal våre neste møter bare gjøre vennskapet vårt sterkere. Du er en av de mest fantastiske, gode, snille, nydelige, vakre, morsomme, lojale jentene jeg kjenner og det er en ære å få tilbringe tid med deg. Jeg er glad i deg Stine <3

Fra i morgen kan det hende jeg ikke får blogga på en stund da jeg skal tilbake til Folldal til rusbehandlings-kollektivet jeg bor på. Jeg kommer til å savne bloggingen, men når jeg er tilbake er det bare å forvente seg et sinnsykt langt innlegg folkens. Det kommer til å bli en vanskelig tid framover, enten jeg får blogga eller ikke. Å nyktres opp igjen etter en sprekk er aldri lett, men denne gangen har det gått lengre enn vanlig og det kommer til å bli enda vanskeligere. Men jeg må bare holde hodet klart og være sterk for jeg skal komme meg igjennom dette her. Jeg skal klare dette her, bli nykter, få orden på livet mitt, skole, jobb, venner. Dette er ting jeg har så lyst til å mestre i livet og jeg skal klare det denne gangen. Tenkte bare jeg skulle la dere få vite dette, så dere ikke tror jeg bare svikter bloggen. Jeg lover dere, uansett om det tar 1 dag, 1 uke eller 1 måned så skal jeg komme tilbake sterkere enn noen sinne!

Blogger nok før jeg drar, i mellomtiden, ha en fin kveld! 

Blood. Suicide. Death. The 3 words that is in my head right now.

I know I fucked up.

And I fucked up bigtime.

I really want to make this right again.

I really want to get my life on a good track.

I just don't know how to do it.

I want to slit my wrists, watch myself bleed to death.

But right now, sad to say, I don't have the strength to do it.

Maybe soon.

I hope.

Cause now.. I'm surrounded by people and all alone

It's not something you can see when you're looking at me.

It's not something you can hear when you're listening to me.

It's not something you can feel when you're touching me.

 

If you could look at me and see what I really looked like.

If you could listen to me and hear what I'm really saying.

If you could touch me and feel what I'm really feeling.

 

What do you think you would see?

 

 

You can't see it.

You can't hear it.

You can't feel it.

 

My bleeding heart.

Do you think you would stay if I showed you?

 

 

 

 

I feel so tired, so depressed, so angry, so exhausted.

I need something to give me energy to move my body, to give me strength to feel my heart, to give me courage to do what I know I have to do, to give me wisdom to do do the  right things.

 

 

Please, take my hand and lead me.

I need Your help.